Ingeborg Fløystad 90 år

I Austre Moland historielag er vi stolte over at Ingeborg Fløystad, den første kvinna frå Agder med doktorgrad i historie, er blitt ein aktiv bidragsytar i årboka Dei gav oss ein arv. Ho er også ein viktig rådgivar for redaksjonen. Samarbeidet med Ingeborg Fløystad har løfta kvaliteten på boka. Da Ingeborg fylte 90 år 23. august 2026, skreiv historikaren Frank Meyer ein artikkel om henne i Fædrelandsvennen. Vi har fått lov til å bruke artikkelen. Etter artikkelen har vi sett inn liste over artiklane Ingeborg har hatt i Dei gav oss ein arv. Vi veit også at ho er godt i gang med artiklar til årboka i 2027.

Gratulerer med 90-årsdagen, Ingeborg!

Agder- og kvinnehistorikeren Ingeborg Fløystad 90 år

Frank Meyer

historiker, dr.art., dr.phil., Oslo

Frå Fædrelandsvennen, 16. juli 2026

Har du noensinne lurt på hva mennesker på Agder spiste i gamle dager og hvordan hverdagen deres så ut? Hva de trodde på og drømte av? Når kaffe, te, sjokolade, tobakk og brennevin kom til Sørlandet og hvem som kunne glede seg over det? – Da må du stifte bekjentskap med Ingeborg Fløystad!

Agder-historikeren Ingeborg Fløystad fyller 90 år i sommer. Hun ble født som Ingeborg Ulltveit-Moe den 23. august 1936 i Gjerstad, Aust-Agder. Faren Nils døde av polio da Ingeborg var 10 år gammel, noe som endret familiens forhold dramatisk. Som eldste barn i søskenflokken fikk Ingeborg, som sjøl var et barn, en god del ansvar for familien.

Den første store intellektuelle kjærligheten, som hun var tro mot i mer enn et halvt århundre, var jernverkshistorien. Som barn og ungdom var Fløystad mye hos bestemor og tanter og onkel på Landbø, der det var et stort hus og en romslig familie. Gården lå innenfor Næs jernverks tidligere sirkumferens, det vil si et område hvor kongen hadde pålagt bøndene å utføre en del tunge og tidkrevende plikter overfor eierne av jernverket. På Landbø møtte unge Ingeborg spor etter Næs jernverk så å si daglig, i form av mystiske gruveåpninger, overgrodde skjerp og merkelige kolbonner, det vil si merker i landskapet etter kullbrenning. Hva hadde menneskene før oss drevet med her? Sjøl om Landbø gård lå innenfor Næs jernverks maktområde, var den aldri blitt kjøpt opp av verket. Kanskje bidro denne friheten, som bondefamilien på Landbøe hadde hatt, til å gi Fløystad senere ryggrad til å kritisere både jernverkseiere, myndigheter og konger når hun mente at det var på sin plass?

Med oppvekst i et landskap full av historie var valget av studier klart. Fløystad ble historiker og fulgte sin mann til Bergen hvor hun arbeidet som lektor, historiker, forsker og faglitterær forfatter ved siden av å utføre det viktige omsorgsarbeidet i sin egen familie. Du kunne få Fløystad ut av Agder, men du kunne verken få Agder eller jernverkene ut av henne! I ulike skrifter undersøkte hun enkelte lokalsamfunn i Agder, og da særlig med blikk på hvordan det gamle samfunnet skiftet ham over tid, med nye næringer som skipsfart og jernverk, men også nye mat- og forbruksvarer. Er du blitt nysgjerrig nå, ta en tid mellom permene til hennes bok Bønder, byvekst og borgarar som tar for seg Agders historie mellom 1641 og 1723!

Mot den mannsdominerte jernverkshistorien

Fram til Ingeborg Fløystad tok opp pennen, var jernverkshistorien marinert i den paternalistiske ideologien om et homogent og trygt jernverkssamfunn, styrt av strenge, men velmenende og rettferdige menn på toppen av samfunnshierarkiet. På Næs jernverk var dette en av de aller mest kjente mennene i norsk historie, Jacob Aall. Omtalen av verket gikk ut på at det brakte velstand til vanlige mennesker, at det var en framtidsretta arbeidsplass hvor det hersket en gjensidig avhengighet mellom eier og arbeidere og tryggere arbeidsforhold enn alle andre steder.

Dette bildet ble ettertrykkelig endret gjennom Fløystads både nøyaktige og oppfinnsomme undersøkelser. Når det gjaldt den vedtatte sannheten om velstand og trygghet, viste hun at reallønningene på Næs jernverk ikke hadde steget, men minket i løpet av 1700-tallet. For arbeiderfamiliene førte dette til dårligere mat på bordet, høyere gjeld hos verkseieren og dermed mindre frihet til å flytte på seg. Arbeiderne fikk det ikke bedre, men verre. Mot slutten av 1700-tallet var det opprørsstemning på verket.

Arbeiderfamiliene i sentrum

I motsetning til mange mannlige faghistorikere, som først og fremst var opptatt av de likedan mannlige arbeiderne, utvidet Fløystad perspektivet og så på arbeiderfamiliene som den naturlige enheten for studiene sine. For henne var det klart at kvinner og barn var mer enn et vedheng til de mannlige arbeiderne. Dette perspektivet var banebrytende og langt forut for sin tid.

Kvinner forekom ikke i den eldre jernverkshistorien, enda de spilte en stor og viktig rolle i den. Det fantes betydelige kvinnelige eiere av store jernverk, som mannlige kolleger ikke hadde vurdert som viktige og til dels snakket ned.

Men enda viktigere var alle hverdagsheltinnene som ingen hadde nevnt, men snarere glemt: Kvinnene fødte, passet og oppdro barn, og de utførte alt av arbeid som måtte gjøres på småbrukene hvor arbeiderfamiliene bodde. Dag inn og dag ut var det å lage mat, stelle dyrene, holde orden på hus og hage, arbeide i jordbruket og eventuelt tjene en ekstra slant på verket. Kvinnenes arbeid i Holt, hvor Næs jernverk lå, ville ingen ende ta, som samfunnsforskeren Eilert Sundt skrev om Holts kvinner; men uten å si hva dette egentlig innebar.

Fløystad har også vært sterkt interessert i agderbarnas levekår. Dette var også et emne som få – om noen – hadde vært inne på tidligere. Både kvinner og barn bidro til at vanlige familiers økonomi gikk rundt. I arbeiderfamiliene på jernverkene bidro barn for eksempel med å gjete dyr og, etter at de var konfirmert, med lønn fra eget arbeid på verkene. Men den må tidlig krøkes som god krok skal bli. Industrien trengte arbeidere som hadde en helt annen væremåte enn menneskene i det gamle bondesamfunnet. For å skape den disiplinerte arbeidsstyrken, som møtte punktlig opp om morran og lydig gjorde det verkseieren sa, var det nødvendig med skolegang, noe som Fløystad undersøkte i ulike artikler om både gutter og jenter på verksskolene.

Slik har Ingeborg Fløystad åpnet opp for en helt annen og mer helhetlig forståelse av det gamle samfunnet, og hvordan det skiftet ham over tid. Hennes analyser viser fram de vanlige menneskene og de hverdagslige forhold. Studiene hennes av arbeider- og bondefamiliene er preget av nysgjerrighet og respekt, grundighet og oppfinnsomhet, sans for detaljer og et samtidig blikk for det store, hele og overordnete.

Som menneske er Ingeborg Fløystad mild og tydelig, konstruktiv og framtidsretta. Sjøl i sitt nittiende leveår tenker Fløystad på hva som bør forskes på framover, hvordan forskning bør organiseres, og hun gir stadig kolleger verdifulle velkomne råd og vink.

……

Her er Ingeborg Fløystads artiklar i Dei gav oss ein arv:

2010: Austre Moland ut på 1600-tallet – et tidsbilde
2014 Bønder på Landbø og kontakten med Næs Jernverk
2016 «Brømnesboka» - lokale bondeopptegnelser fra 1700- og 1800-tallet
2017 Lensmannsfamilien Fløistad i fire generasjoner
2022 Julaften på Landbø i «gamle dager»
2024 Et brodert tekstil fra 1870 forteller historie

2026 «Danneqvinde Anne Aasolsdatter Fløystad» (1703-1774) – en bondekvinnes liv og etterslekt